Nå er jeg drittlei
T-bane, buss, tog. You name it. Alt dette ser jeg hver dag og jeg gremmes over mine medmenneskers ulogiske og idiotiske adferd. Det virker som om de mangler et par hjerneceller og er mer lik cro-magnon mennesket, men det er nå muligens en rimelig snill sammenligning. Hva er vitsen med å løpe etter tog og buss? Hva er meningen med å spare et par minutterp å vei til og fra jobb? Man sparer ikke en dritt! Man taper levetid på grunn av økt stress og man løper etter tiden. Som vi alle vet er det ikke noe vits i løpe etter tiden. Den løper fortere uansett. Hvorfor ikke ta livet med ro og la tingene gå sin gang? Kom jeg 2 minutter for sent? Nei se det! Det behøver ikke bety noe for min livskvalitet at jeg mister 2 minutter av min “oh so valuable” tid. For den er nemlig ikke verdt en sabla dritt. Hvis man ikke klarer å sette seg trekke inn pusten og tenke over hvor man er og hvorfor man gjør det så betyr det ingen verdens ting hvor mye man stresser. Da fyker man fra A til B uten å sense hvor man har vært eller hvor man er på vei.
Please, kan dere som reiser sammen med meg hver eneste bidige dag vennligst bruke hjernen for en gangs skyld? Jeg har ikke et eneste milligram med sympati for deres ulogiske streben etter å nå noe dere egentlig er altfor sent ute til! Kanskje planlegge dagen litt bedre? Eller bare ta ting som de kommer. Det gjør jeg og det funker så fantastisk bra at jeg vurderer å bli doktor for å skrive ut resept på det!
Jeg tror det lett blir en livsstil å stresse. Man “stresser” (skynder seg frustrert av gårde) fordi man ikke har lært å takle stress på en sunn måte. En sunn måte å takle stress er det å simpelthen akseptere tid, rom og organismens grenser og la ting passere uten å glane etter det og angre seg.
Det er godt å se at mine meninger er delte
jeg humrer over å se folk rase ned mot togperrongen og hamre på togdøra for å komme inn. Da blir jeg litt sint og muligens stresset. Kanskje er det jeg som burde stresse ned og ta det med ro. For det hjelper jo heller ingen ting å pirke på andres oppførsel.
Jeg er så enig med deg. Tog er greit, da kan man løpe litt om det er en time til neste gang.
Men trikk og t-bane går jo konstant. Der er som om folk synes det er naturlig å løpe for å rekke den. At å ta trikken er synonymt med stress og at det å ikke stresse til trikken blir unaturlig.
Selv tusler jeg rolig til trikken. Har satt av god tid slik at jeg hvertfall kan miste tre trikker før det begynner å bli et plagsomt problem.